Velkommen til oss på Yttervik gård

Beitstad ligger i Steinkjer kommune, 17 km nord for Steinkjer sentrum, etter fylkesvei 17. Beitstad og Yttervik ligger i starten på den vakre kystriksveg 17 som snor seg langs med Trøndelags- og Nordlandskyten.

Beitstad var tidligere egen kommune, men vart i 1964 til en storkommune sammen med Kvam, Stod, Egge, Ogndal og Sparbu. Den sjuarma stjerna i kommunevåpenet symboliserer de sju småkommunene som ble til en storkommune.

HISTORIE:

I dag er det Åslaug Bratberg og Åsbjørn Eide som driver Yttervik gård. Åslaug er født og oppvokst her, mens Åsbjørn kommer fra Brekstad i Ørland kommune. 

Yttervik (Eitluvik) var avlsgården til Solberg prestegård. Om lag i 1433 vart navnet skrevet Eitluvik, mens det i 1520 vart skrevet Ottelvigh. I dagligtale vart det sagt Utulvik, men fra omlag 1800 skrevet Yttervik, som går igjen som navn på de gamle husmannsplassene nedre og  Øvre Yttervik. I Norske gårdsnavn blir det gått ut fra at navnet opprinnelig har vært Eitluvik og at førsteleddet er et elvenavn.

Yttervik ble i 1891 delt og Øvre Yttervik ble da solgt til Teodor Kristian Petersen Bratberg. Siden den tid har gården vært i samme familie og Åslaug Bratberg med sine barn er i dag 4. og 5. generasjon på gården. Det har gjennom alle generasjoner fram til i dag vært den siste fødte som har tatt over gården Yttervik. 

OLDEFORELDRE, TRE BARN:

Åslaugs oldeforeldre var hardtarbeidende mennesker. Oldefar Teodor og oldemor Ane Elisabeth var de som med muskelkraft og hest brøt opp og lagde dyrket mark i de bratte bakkene oppe i Yttervik. Teodor har jeg hørt var en sterkt kar! Både fysisk og psykisk. Han rodde på Lofotfiske i 38 vintrer på rad og var i tillegg til å drive gården på sommeren, skredder. Anne Elisabeth var en bestemt og myndig dame, som tok seg av både gårdsdrift og heim med unger, da oldefar reiste på Lofotfiske mye av vinteren.

BESTEFORELDRE, TRE BARN:

Nils Edvard (minst av tre søsken) og Borghild fortsatte gårdsdrifta, men også i denne generasjonen var det nok mye som falt på husmora. Nils Edvard var en engasjert og aktiv mann. Han var med i det meste som rørte seg i bygda, spesielt når det gjaldt idrett. Politisk var han også aktiv og han tok seg arbeid utenfor gården. Han var en god vert for alle sine selskaper i Yttervik. Det var mine besteforeldre som tok gjestebudet på alvor, noe som har fulgt oss i generasjonene etter. Farfar var veldig glad i det gode selskap, god mat og ikke minst god drikke. Han ble mye brukt som toastmaster i store selskap, både privat og offentlig. Det var alltid en ekstra snert i hans formidling. Ved tilstelninger hjemme i Yttervik var han trygg på at farmor trakterte og serverte den BESTE maten! Borghilds store hjerte hadde plass til mange og hun tok seg godt av de som kom til Yttervik i selskap, men også de som arbeide her eller trengte hjelp under krigen. Ei raus og god husmor, kone, mor og farmor. 

FORELDRE, TRE BARN:

Alf J. Bratberg (minst av tre søsken) og Liv Bratberg, opprinnelig fra Kolvereid i Namdalen. tok over på 60-tallet. De drev i starten samme gårdsdrift som sine generasjoner før seg, men hadde en stor drøm om og leve av blomster. De hadde en felles lidenskap i alt som grodde og ga vakre blomster el gode smaker. De satte opp et 500 km2 stort drivhus hvor blomster, grønnsaker og stauder ble håndtert med de kjærligste hender. Det var hardt arbeid og mange timer i drivhuset. Jeg var 7 år da dette huset ble bygd og en kan vel trygt si at jeg vokste opp, mer eller mindre, i dette drivhuset. Etter hvert som de ble eldre, bevegde produksjonen seg over fra blomster til urter. De var noen av de første i landet som startet med urte produksjon i drivhus og på friland. Pappa var med og startet Norsk Øko Urt og mottaksapperatet på Aukrust gård i Lom. Med alt dette fulgte det med mange grupper som ville komme til Yttervik for å lære og se hva de holdt på med. Og ingen har noen gang reist fra Yttervik uten traktering. Dermed var de i gang og vi kunne fortsette.

ÅSLAUG OG ÅSBJØRN, FIRE BARN:

Åslaug (også minst av tre søsken) tok over i 1999 og som sagt så vokste jeg opp i drivhuset. Jeg var ferdig med min arbeids karriere som gartner, selger og torgkjerring da jeg flytta hjemmefra for å studere og finne veien i livet. Da jeg kom hjem var jeg ikke i tvil om at en enslig produsent, var ikke det jeg ville bli. Dette gårdsbruket lå flott til, bygningsmassen hadde potensialet og vi ville dele det med flere. Veien frem til i dag har vært lang og arbeidssom, men veldig artig. Drivhuset ble omdisponert til selskapslokale og åpnet i 2006. Fjøset fulgte på og ble åpnet i 2012. Da mine foreldre måtte flytte fra gården ble Trønderlåna, hvor jeg vokste opp, restaurert og tatt i bruks til overnatting. 

Slik har vi utviklet Yttervik, steg for steg, alltid med en filosofi om å ta i bruk og utvikle de ressursene vi har hatt tilgjengelige.

Nå har vi også utvidet vår virksomhet med å ta over Åsbjørn sin barndomsheim Solvang på Brekstad i Ørland kommune. Ønsker du å lese litt om den, så finner du litt her: 

Solvang på Brekstad

UTSIKTEN I YTTERVIK:

Yttervik ligger flott til oppe i lia med utsyn utover Hjellbotn, inst i Trondheimsfjorden. Og løfter ein blikket over fjorden ser en Follafjella. Når ”korset” i Follaheia kom til syne om våren var det klart for å så kornet. Samme merket går igjen flere plasser på Innherred under andre navn, feks «Såbjønn». Follaheia har i dag blitt et yndet turmår, både sommer og vinter, med vidt utsyn til alle kanter.

BRATBERGSÅSEN PANORAMA: 

Over Yttervik gard ligg Bratbergsåsen Panorama (gapahuk) med en utsikt utover Beitstad og omlandet som en aldri blir mett av. Gapahuken er et naboprosjekt, delvis støttet av kommunen og står til fri disposisjon for alle. Søndagsturen kan fint legges innom Bratbergsåsen Panorama hvor kaffen kan kokes på svartkjel. Om noen ønsker å leie gapahuken til bursdager eller fester, er det mulig. Ta kontakt for avtale.